Mediumaften

Vi hadde en fin samlingsstund i går i den fysiske sjelegruppa mi. Til sammen var vi sju stykker, og som vanlig ble vi nok akkurat de som skulle være der den kvelden.

For første gang (i dette livet) ledet jeg en guidet meditasjon for de andre, og hadde gruet meg litt til dette. Det å styre andre er ikke min sterke side (ennå), selv om jeg vet at jeg er en formidler og en veileder. Jeg hadde derfor bedt om veiledning på forhånd til å kunne ta det på sparket. Altså ledet jeg en jordings- , sjels- og hjertemeditasjon uten å ha skrevet noe ned på forhånd, kun ved å snakke fra hjertet. Det stakkars hjertet mitt banket hardt og fort i starten, jeg følte meg kvalm og stresset. Men etter å ha koblet oss på Gaias hjerte og trukket opp hennes energi, samt koblet oss på fullmånen, sank pulsen til normalnivå. Følte at jeg klarte å harmonisere oss på en fin måte, og vi beholdt intuningen gjennom hele kvelden.

Vi skulle holde en seanse for de andre på ti-femten minutter, og det var virkelig skummelt. Å stå i fokus, ha alles øyne på seg og skulle prestere – for meg ligger det mye frykt og nitidig bearbeidelse av meg selv for å klare dette. Ha tro på at det man får inn er sant og rett å dele. Ikke vurdere, rasjonalisere eller la det mentale komme inn og forstyrre. Denne gruppa mi er enestående; vi møter hverandre i kjærlighet, trygghet, åpenhet og tillit, og er støttende og bekreftende underveis. Vi er jo en selvutviklingsgruppe, hvor det er stor høyde for å gjøre feil og “drite seg ut”. All utvikling er å gå trinnene ett for ett, det å snakke rett fra hjertet og la det første som faller inn i hodet være det rette.

Det ble ikke så mye mediumisme som jeg hadde trodd (en ting jeg har lært av denne reisen er å ikke forvente noe), men mer kanalisering, ord fra sjelen. Jeg kjenner med hele meg at jeg kan slippe sjelen fri med denne gjengen. Herlig følelse, alt blir så levende og det er som om sjelen synger og jubler av glede over å få komme igjennom med sin visdom! De andre talte om fred, takknemlighet, det å våge å ta spranget, vi mottok healing fra Raphael og en fikk inn budskap fra den avdøde faren til et av medlemmene. Jeg snakket om tilhørighet, og fikk opp ord, uttrykk og bilder jeg ikke ante jeg hadde i meg – hvor tok jeg dem fra? Akasha-arkivet? Min sjels visdomsnett? Spennende å kjenne på flyten i mitt indre når jeg satt i sentrum.

Vi begynner å nærme oss slutten på Dimensjonsporten, og vi fikk kanalisert et budskap fra gruppens hjelpere om at vi skal avholde et arrangement for medlemmene på Iluna om noen måneder. Vi skal hver og en ha en time til rådighet, som vi kan bruke til akkurat hva vi vil. Her får vi virkelig kjørt oss og testet nervene på det å lede andre. Jeg tok på meg ansvar for å legge det organisatoriske til rette, så her får jeg bruk for alle mine opparbeidede evner på det området. Jeg grugleder meg, men føler samtidig at dette er nok et skritt på rett vei mot å gjøre det jeg er god til. Må bare komme i bedre kontakt med mine indre ressurser, integrere dem og bli fortrolig med det aspektet av meg selv. Jeg har jo også det esoteriske forumet som jeg kan trene i, og jeg tviler ikke på at universet vil gi meg de utfordringene jeg behøver når jeg er rede.

TILLIT