Opp på talerstolen

I mitt indre er jeg en på mange måter formidler, men har manglet mot på det å stå fram offentlig med et budskap; noe jeg brenner for, har kunnskap om eller vil dele med andre.

En ting er å skrive og mene noe på et internettforum som f.eks. Akasha, eller her på bloggen min. Her skriver jeg under pseudonym, selv om det sikkert er mulig å klare å identifisere meg om spesielt interesserte gransker mine innlegg med lupe. Noe ganske annet er det å stå foran en fysisk gruppe og skulle legge fram en presentasjon om et spesifikt tema. Er nesten som muntlig eksamen!

Siden jeg i løpet av mine 33 år nå på jorda (inkludert sjelelig visdom og erfaringer fra tidligere liv) har opparbeidet meg en del viten, føler jeg stadig sterkere at jeg skal dele mer med “de” der ute. Jeg er gitt evnen til å engasjere, få folk til å lytte til det jeg har å si, bli inspirert. For all del, jeg mener ikke at jeg besitter den fulle sannheten, men at jeg representerer en livsstil, besitter synspunkter, har alternative tanker, som kan være verdifullt for andre å bli bevisst om. Et unikt bidrag til mangfoldet. Det å vekke andre opp fra sofadvalen til dypere spirituell selvinnsikt er noe av det jeg brenner for. Hvis andre er rede for å bli vekket, så klart – jeg er ingen åndelig misjonær. Jeg lever i den tro at de som er klare for å “aktiveres” vil føres i min retning når tiden er inne for det. Min frykt er å gi disse tingene et ansikt utad, mitt ansikt.

Til dette punktet har jeg ikke kommet uten hjelp. Akasha har vært et skritt på veien, hvor jeg siden 2002 har formulert mine meninger i diskusjon med andre. Iluna er et annet nettforum jeg er på, hvor en del av oss møtes IRL for å hjelpe hverandre med å utvikle oss, og selvet vårt. Styrke tilliten til og troen på oss selv og bekrefte vissheten om at vi blir guidet når vi ber om det. Til slutt har jeg også Esoterisk forum, som også er et fysisk møtested der vi jobber med lystjeneste (nedtransformering av lys på jorda og jordhealing ved hjelp av kreativ visualisering) og selvutvikling. Medlemmene i forumet skal bruke samlingene våre til å utfordre seg selv i nettopp slikt som å presentere et tema i plenum.

Siden jeg har behov for å øve meg i å ha ordet har jeg funnet inspirasjon til å holde korte, grunnleggende foredrag og å lære resten av gruppa noen mantras. I går var det Om Nama Shivaya som skulle innøves. Tenkte å ha en kort introduksjon om hva mantrasang egentlig er, siden jeg liker å gjøre ting ordentlig når jeg skal vise noe fram. Men, jeg har en tendens til å blir fryktelig detaljorientert når jeg setter i gang. Skrev først ned mange punkter jeg ville ha med. Som ble til en artikkel. Som ble til at jeg heller laget en powerpoint-presentasjon i siste liten, siden jeg ikke følte at jeg kunne stoffet godt nok. Estetikeren i meg ble helt fiksert på farger, layout og bilder, hehe. Jeg kjente at kreativiteten flommet gjennom meg, og at jeg ble guidet i det innholdsmessige av Shivas energi. Eller, det guddommelige i meg selv, om du vil.

Vi var heldigvis ikke noen gedigen forsamling i går, 8 stykker, men det kom tre nye besøkende som la til ekstra spenning i utfordringen. Først roet jeg det hele (inkludert meg selv) ned med en kort buddhistisk innsiktsmeditasjon fra CD, med fokus på pusten. Heftig hjertebank, tørr tunge og klump i halsen innledningsvis, men jeg klarte nesten å være tilstede og ikke tenke for mye på foredraget som fulgte. Det viste seg etterhvert at jeg ikke fikk vist fram powerpoint´en på storskjerm, siden Mac´en min manglet en liten dubbedings for å snakke med prosjektoren. Så det ble til at vi improviserte og satt foran alteret vårt med dataen foran oss mens jeg pekte og forklarte. Enkelte spørsmål kom opp underveis, og jammen kunne jeg svare på dem også uten forberedelse. Deilig å kjenne at flyten er der og at jeg ikke blir vippet av pinnen av det man ikke kan forhåndsstyre.

Bekreftelse på sjelskontakten min og tilstedeværelsen av min indre gruppe, og jeg takker for hjelpa. Virker som om jeg har litt mer trygghet, i form av en symbolsk stein jeg kan putte i erfaringsryggsekken min jeg bærer med meg på livsveien. Det blir muligens et hakk mindre nifst neste måned, da jeg skal ha ny aktivitetskveld i forumet… For ikke å glemme “arrangementet”, men så langt skal jeg ikke røpe av framtida!